Sort og oransje

Bilder: Anna Kern

Tøffe bilder - eller hva? Jeg skulle gjerne vært en av bloggerne som kun har egentatte bilder. Samtidig kjenner jeg blogglysten oftere enn kameraet fanger gode motiver, og jeg kommer jo stadig over sliker herlige inspirasjonsbilder på mine bloggerunder. Så derfor lurer jeg hva du synes som min leser: Hyppige innlegg med både hverdagsbilder, egne interiørbilder og inspirasjonsbilder? eller... Sjeldnere blogginnlegg med rene egentatte interiørbilder? eller... Noe midt imellom der et sted? Akkurat nå er bloggen et resultat av alternativ nummer en.

Kan ikke love at bloggen endrer seg særlig, for tross alt blogger jeg av lyst og glede og da viser jeg frem det som opptar meg der og da - om det så er lekebilde av Lykkeliten, hjemmesydd pute eller herlige interiørbilder av et fremmet hjem... Likevel er det jo spennende å høre hva dere tenker om saken :) Hva gjør dere selv, og hvorfor?

Bilde: Lars Ranek

Selv liker jeg godt å se inspirasjonsbilder. Spiller fint liten rolle om det er tatt av bloggeren selv eller ikke, så lenge det inspirerer. I så fall titter jeg inn på bloggen som jeg blar i interiørblader. Har bloggeren satt sammen noe spesielt selv så blir det en mer personlig titt og jeg får på en måte et lite innblikk bak fasaden. Jeg merker at jeg leser teksten mer nøye da og at det er en egen opplevelse. Hverdagsbilder av søte barn og familiehygge engasjerer igjen på sin måte. Jeg bloggshopper litt her og der og får med meg alt sammen, og det jeg tydeligvis liker å lese hos andre det viser jeg også frem her. En lett blanding som egentlig viser hvem Lycheli Blogger er.'

I dag viser jeg frem sort og hvitt. Farger jeg har sansen for. Det sorte har allerede fått lov å komme så smått inn i heimen og jeg ser det blir mer og mer sort der ute i resten av interiørverden også. Det oransje har jeg flørtet litt med siden i høst og neste høst blir det nok mer fremtredende her hjemme tenker jeg. Igjen blir jeg fanget av trendene og det irriterer meg en smule ;) Nå har sort vært en favoritt i mange år altså... jeg frykter mer akkurat nå at stilen jeg har jobbet meg mot siden 2003 og som virkelig er meg er ute av trendbildet neste år  - haha - jeg vil jo fortsatt trives med industri og kanskje ender jeg opp som disse med fargesprakende 80-tallsstuer som fulgte trenden mens trend-vinduet fortsatt var åpent og nå ikke aner at det så absolutt ikke er like lekkert ;)

Heldigvis er smaken som baken - og det viktige er jo å skape et hjem man trives i. Derfor antar jeg at selv om jeg sitter med tavlevegger og rustne møbler i 2020 så er det koselig å komme hjem til meg fordi vi som bor der trives og har lagt oss i interiøret - trend eller ikke :)

Takk for alle fine kommentarer i det siste, setter stor, stor pris på de!!

Klem fra Lycheli

Nydelig dag!!

Ja i dag har vi virkelig kost oss! Sykdommen er luftet ut - våren er invitert inn! Etter å ikke ha sett hverandre på over 5 dager var gleden enorm når Lykkeliten kom hjem i dag. Målene for dagen var: 1. Komme oss ut! 2. Kose oss glugg ihjel! Det resulterte i en tur til byen!

Vi har vært på "Hopp i havet!" og klatret og sklidd til den store gullmedalje! Det var litt vel mye kaos tidlig på en søndag, så etter noen timer tråkket vi fra Torshov og ned til Grünerløkka. Kjempedeilig å være på gamle trakter! Når jeg blir gammel skal jeg ha en leilighet i byen istedenfor hytte på landet ;) Det var stor lykke for Lykkeliten med all trafikken og de blå togene vakte spesielt oppsikt i barneøynene: "Mamma, mamma! Se tJikk!!" og vi så trikk, etter trikk, etter trikk! Til og med kjøre trikk gjorde vi... noen få holdeplasser... bare for moroskyld! Vi tittet også litt på markedet på løkka og jeg er stolt over at jeg ikke kom hjem med noe. McDonalds fikk besøk og en liten barnemunn satte stor pris på det :) Til slutt matet vi ender med hamburgerbrød og hoppet litt bortover fortauene.

Det har vært full dag i masse frisk luft og med mange deilige inntrykk. Enden på visa er en lykkelig mamma med sin nydelige lille gutt søtt sovende i naborommet. Herlig!

I morgen skal vi ta fri fra barnehagen og nyte enda mer kvalitetstid sammen. Da skal vi nok finne på noe lurt så vi får påskepynt fra i år også, og kanskje finne frem fjorårets og pynte litt?

Håper alle som titter innom har hatt en like fin søndag som oss!! :)

Stor klem fra lykkelige Lycheli

Chill

Nå har jeg hatt litt fargeklatter her og der en stund for å feire våren som er på vei, siden allergien kjennes i øynene slår jeg fast at den er fremme. Da er det på tide å gjøre seg klar til sommer... er det ikke? ;) Med sommer kommer sol og varme og da er det godt å ha noe kjølig å krype inn til når kvelden hilser oss. Jeg tror også at kjølige farger er mer meg, så mulig lignende får ønske vinteren velkommen igjen også. Tester ut og tester ut, men lander mer og mer på det fargenøytrale med små friske detaljer her og der. Det sorte, hvite og grå har alltid vært favoritter. Den herlige turkise sjøfargen også. Ja - jeg er fornøyd med denne siden av stuen, så er det bare å få den andre siden til å harmonere :)

Jeg er frisk, men preget av å ikke ha spist på en uke, så i dag har jeg forsiktig gitt kroppen alle måltider og håper det bygger nok energi til en deilig friskemeldt dag i morgen - forhåpentligvis med solvær - og den skal jeg dele med min aller kjæreste lille gullgutt!

Ha en fin lørdagskveld!!

Klem Lycheli

Trist

For mange år tilbake jobbet jeg på SFO med mange herlige små barn. Dere som har vært så heldige å jobbe nært med barn vet hvordan de rører en på en helt spesiell måte og hvor glad man blir i disse små englene. En av de små englene hadde nydelige, store blå øyne (akkurat som min Lykkeliten på bildet) og jeg husker han med rufsete hår og et skjønt smil. I går fikk jeg vite at han hadde tapt kampen mot sykdom, og enda det er mange år siden jeg så denne lille gutten og han i min arbeidshverdag var en av mange engler, kjenner jeg når jeg får en slik beskjed hvordan han likevel gjorde et stort inntrykk på meg og hadde en egen plass i hjertet mitt. 

Jeg er en jente med mye følelser og masse empati og jeg kjente klumpen i magen, halsen som snøret seg og øynene som ble fyllt med tårer. Jeg følte med den lille gutten som har blitt frarøvet livet alt for tidlig og som har hatt en urettferdig slutt på det. Jeg tenkte på familien hans, alle de andre små englene som er vennene hans og nå er i sorg. Så tok jeg telefonen og ringte til min egen lille engel. Takket inni meg for at jeg er så heldig å ha et friskt lite barn og ba en stille bønn om at det er en takknemmelighet jeg alltid vil føle. Vi mennesker har en tendens til å henge oss opp i så mye rart. Kritisere ubetydeligheter, mislike mennesker vi egentlig ikke kjenner, irritere oss over regnvær, synes synd på oss selv når vi er syke, eller over å tørke opp oppkast etter syke små. Vel... Det er vår virkelighet og man skal ikke kimse av hva som er tungt av og til. Likevel setter alvorlig sykdom og tidlig bortgang livet i perspektiv synes jeg. Plutselig var det ikke så farlig at vi har hatt virus etter virus her i heimen på grunn av nye barnehagebakterier. Jeg kjenner meg heller takknemmelig som bare har opplevd det. Tross alt går det og har gått over. Fargen på veggen foran meg er ikke så viktig lengre kjenner jeg... ikke akkurat nå.... men jeg skal male veggen likevel, oppå avispapir og presenning og la min lille svinge seg med malekosten. For det kan vi nemlig! Kaste oss rundt, søle sammen og få en mindre effektiv arbeidsøkt - men vi vil dele den :)

Jeg tror det er ganske vanlig å fokusere på problemer, mangler, ønsker om noe bedre og jeg tror det er like vanlig å være blind for hva man har. Jeg tar meg selv stadig vekk i å tenke fremover, fundere over problemstillinger og stresse. Vel... Jeg vet ikke om det er noe fremover (selv om jeg tror og håper det), mine problemstillinger er fislete sammenlignet med kampen om liv og død, og hva stresser jeg egentlig med? Hva skal jeg med en fremtid om jeg ikke elsker nåtiden (det er jo selve livet), og hvis problemstillinger og stress tar stor del i nåtiden - hva sier det om livet mitt? Nei - jeg har sagt det før og sier det igjen! Gi slipp! Ikke ta deg selv eller situasjoner og ting så alvorlig, men ta menneskene rundt deg på alvor. Tiden med dem, kjærligheten til dem og fra dem, lærdommen de kan gi deg :) Man vet desverre ikke når det er for sent å gjøre dette. Jeg har snakket med en del mødre spesielt, og fått kommentarer her som samsvarer og jeg ser en tendens til selvkritikk, selvvurdering og jag etter en form for "perfeksjon". Lær av denne lille engelen som rørte livet mitt noen år... Bruk den tiden du vurderer deg selv, på å sette pris på istedenfor. Sette pris på hva du får til, hvem du har i livet ditt, hva du GIR de, hva du får tilbake... Det er ihvertfall det jeg har tenkt å lære av denne lille gutten som forlot sine kjære så alt for tidlig.

Livet er kort, og det er en gave, ta godt vare på den!

Nå skal jeg bruke helgen på å bli frisk og være takknemmelig for at jeg kan bli det! Derfor blir det en bloggpause i Lycheli-heimen.

Ha en fin helg med dine nære og kjære!

Klem Lycheli

Katastrofeområde

Jeg snakker selvsagt om utsiktsplassen i stuen. Da presenterer jeg altså de nye hyllene i sin helhet og... uferdighet? En ting er sikkert, de passer mye bedre til drivvedspeilet enn sjenken gjorde. Liker godt at det virker smalere og at linjene er stramme og moderne mot det mer rustikke... men... for en ufattlig kjedelig veggfarge mot speil og hylle. Kaninen derimot er ikke så kjedelig synes jeg - var den ikke søt? Heia Søstrene Grene!

Jeg prøver iherdig å få hyllen til å fungere, men uten riktig bakgrunn blir det så som så! Bøker og magasiner følger riktignok med og jeg likte godt å samle de med hvit rygg og bøker i sin "naturlige" form i kontrastfarger. Fin-fint!

 Får tallene bli?? Tja, tja... Måtte jo prøve noe for å gjøre det bedre ;) 14 er ihvertfall og har alltid vært lykketallet mitt av en eller annen grunn jeg ikke kan huske. Uansett blir jeg glad og håpefull av å se 14 tallet. Det symboliserer drømmer, håp, glede, det uproblematiske og enkle. Rett og slett lykke! Knottene var artige på synes jeg så får vi se om de får bli eller blit flyttet tilbake til badet når veggen bak blir.... hold dere fast.... KONFLUENS! ;)

I venstre hjørne kan du se fargen min som jeg endelig har funnet et sted til. Tror det blir kjempefint bak speilet og både mot det naturlige treverket og det rene hvite. Spesielt stilig blir det nok med dybden det vil gi hyllene innvendig ved å skinne igjennom.

Jupp! Velkommen til mitt katastrofeområde altså! En salig blanding av alt mulig rart i evig jakt på noe som fungerer. Planen er... la meg høre hva dere synes om den... hvite små vaser fra IKEA på rad og rekke under speilet. Tror det blir fint mot den grå veggen. Blomster skal de selvsagt få besøk av og litt farger kommer på plass. Den hvite lampen blir nok finere med grå vegg. Til venstre tenkte jeg å kjøpe en turkis glassvase på Kid og ha hvitmalte høye kvister i. Her er det nemlig litt mer vegg til syne som blir fint å fylle litt. Litt rammer og bokstaver blir det også, men målet er å holde det enkelt og rent. Hva som skjer med hyllene da er uvisst, men bra blir det til slutt kjenner jeg meg selv rett ;) Vel... i mine egne øyne ihvertfall!

Har bestemt meg for å late som jeg er frisk nå! Gøyere det ;)

Ha en fin kveld!!

Klem Lycheli